Human-Etisk Forbund ser ut til å utforme sine kampsaker slik at de får støtte av majoriteten. Human-Etisk Forbund ser ikke ut til å kritisere uten å vite at de har sterke støttespillere innen presse, statsapparatet eller sterke interesseorganisasjoner. Når Human-Etisk Forbund kan praktisere ytringsfriheten vilkårlig, gjenspeiler det gjerne hvilke verdier som aksepteres av majoriteten.
Blasfemi er aldri et angrep på minoriteter. Er det ikke nettopp minoriteter Human-Etisk Forbund går løs på? Humanetikerne angriper først og fremst dem som ikke passer inn i normalvitenskapen. De som ikke passer inn i Darwins «drøm». Darwin var opptatt av at de mest veltilpassede overlever, og hos humanetikerne ser gode gener ut til å betraktes som det ultimate utgangspunktet for å få et godt liv.
Det å streve med selvmotsigende tanker og handlinger kan vi kalle «Kognitiv dissonans». Er det ikke nettopp «Kognitiv dissonans» som preger deler av humanetikernes arbeid? I Norge liker vi å snakke om ytringsfrihet som verdi, men problemet er at den ikke blir praktisert systematisk. I enkelte interessefelt kan det se ut til at humanetikerne bruker alle midler for å hindre frie meningsutvekslinger. Her er eksempler på humanetiske konspirasjonsteorier.
Ytringsfrihetens essens – å verne om ytringer vi ikke liker – er ikke beskyttet av Human-Etisk Forbund. Når ytringsfriheten praktiseres vilkårlig gjenspeiler det gjerne hvilke verdier som aksepteres av majoriteten. Her kan det se ut til at Human-Etisk Forbund er flinke til å spille på lag med majoriteten.
Human-Etisk Forbund følger ofte synet til hovedstadspressen. Det er ikke så vanskelig å være rebell hvis du hele tiden har store å sterke allierte. I et innlegg i Aftenposten i 2012, under tittelen «Ondskapsfullt harselas», skriver en lege at han ofte bare kan tilby «håndspåleggelse», og ser noe «nyreligiøst» over «hard science» bølgen. En nyreligiøsitet Human-Etisk Forbund ser ut til å være en pådriver for. Er det denne nyreligiøsiteten Humanistskolens rektor ønsker å gi mer kraft?
